Filosofens Tankehav – Forstandens siste skanse

Tanker.

Flyktige tanker. Skumle tanker. Gode tanker. Skremmende tanker.

Tanker om økonomi, om framtida, om verden, om politikk, om ens eget liv, om andre
mennesker.
Tanker om terroren og krigene som foregår, all elendigheten i verden og hvordan man skal forholde seg til det.
Konkrete tanker, diffuse tanker – alt er bare sammensurium som flyter i hodet. Det gir ikke noen mening, ei heller er de til nytte.
Det er en evig runddans av tanker.

Hjerterom gir også hjertesorg, fordi man ser hvor galt verden bærer av sted.

Aller helst vil jeg stoppe verden og hoppe av. Flytte til en avsidesliggende gård og slippe å være avhengig av andre.
Når man er avhengig av andre, kan man ikke ha en samvittighet som lar alt gå innpå seg. Det er for mye galskap i verden, for mye ondskap. Setter man ikke grenser bukker man bare under alt.

Og når man er alene bekymrer man seg over sin egen fremtid. Det å være sykemeldt og ikke komme seg avgårde, det å føle at man er fanget av fortiden å ikke klarer å komme seg ut av klørne.
Det er utrolig lite kunnskap om psykisk misbruk, men det sitter i kropp og hue i mange år. Jeg har lurt lenge på hvorvidt jeg skal stå fram, om jeg skal være en slags talsperson, men så blir jeg redd for belastningene som følger med.

Man føler seg liten da. At fremmede skal diktere så mye over hva en selv gjør med livet sitt. At man skal la frykt gå utover alle mål og ønsker man har, for det er jo ikke sånn at jeg ikke har ønsker for livet mitt. Gud bedre har jeg ønsker for livet mitt. Jeg bare tror ikke at jeg får det til. Graden av selvtilliten er mikroskopisk og selektiv….

Slik unngår du spredning av nakenbilder på internett – ekspertenes beste tips! (Eller ikke?)

I kjølvannet av at mange kjendisers iCloud kontoer er blitt hacket og nakenbilder kommet på avveie er det publisert en rekke artikler som omhandler dette med sikkerhet. Det er også i den sammenheng at Aslak Borgersrud i Computerworld har skrevet et innlegg som jeg har lest med største undring. Borgersruds artikkel kan du lese her.

I artikkelen lister han opp 6 (i praksis bare 5) tips som Computerworld har utarbeidet i samarbeid med «noen av landets ledende ekspeerter» – uten selvfølgelig å nevne hvem ekspertene er eller å henvise til den originale artikkelen. Naiv som jeg var trodde (i hvertfall) jeg at det var en større sak, hvor hovedpunktene der er blitt oppsummert i en slags lederartikkel og lette derfor febrilsk etter saken. Den fant jeg jo ikke, men jeg fant en rekke tips som jeg stusset over.

Et av punktene lyder: Ikke hack andres folks telefoner, Icloud-konto, Dropbox, Picasa eller lignende.

Fortsett å lese Slik unngår du spredning av nakenbilder på internett – ekspertenes beste tips! (Eller ikke?)

Hvorfor denne bloggen?

Å tenke er universielt, det er noe av det som skiller mennesker som art fra andre primater. Men det å tenke kan også være tyngende, man begynner med en liten spire, en spire som i seg selv kan være uskyldig nok, men om man ikke tar tak i spiren, kan den vokse til en vill tornekratt. Det å håndtere ville tornekratter krever verktøy og midler som er helt annerledes enn det man trenger for å håndtere en spire.

En samling av spirer som gror i oss symboliserer det jeg kaller for tankehavet. Dette havet er iboende hos alle mennesker, forskjellen ligger i hvordan vi bearbeider tankene. Du har de menneskene som prater og prater om alt de ser på sin vei. De som kan prater i en halvtime med kassadamen om han håpløse fyren som snek i køen, de som ringer venninna si og kan skravle i uendelige timer om den nye mascaraen. Så har du de som ikke sier så mye, Det er ikke dermed sagt at de ikke tenker for de tenker minst like mye.

Forskjellen er at de snakker ikke høyt om det, de samler tankene i hav inni seg og tror at de skal klare å bearbeide dem på egenhånd. Av egen erfaring vet jeg at det ikke er mulig.

Jeg er en person med sterke meninger om alt, jeg tenker mye og ofte i negative retninger; spesielt når det kommer til mine egne evner og hva jeg har oppnådd. Selvkritisk og perfeksjonist. Derimot har jeg aldri hatt grønne fingre og spirene hos meg blir derfor til uoverkommelige tornebusker som jeg ikke klarer å håndtere selv. Dette fører til at jeg har et enormt behov for å uttrykke meg og jeg håper at bloggen kan bidra til å lette noe av dette.

Tankehavet er iboende i alle mennesker, meg selv inkludert, enten vi ønsker det eller ikke. Jeg håper at jeg en dag kan bli dus med mitt.